Kubisme

KUBISMEN

Som nevnt, malte Picasso under mange forskjellige perioder. Han har vært innom både sin blå periode, sin rosa periode, kubismen, klassisismen og surrealismen. Ettersom Picasso sammen med den franske maleren George Braque er kjent som grunnleggeren av kunstepoken kubismen, har jeg valgt å fokusere på og fordype meg i denne kunstretningen.

Kubismen oppstod tidlig på 1900-tallet, nærmere bestemt 1907. Mange kunstnere mener at dette er den viktigste perioden av alle, etter renessansen. Kjennetegnet for kubismen er at alt er veldig firkantet eller geometrisk, noe man også kan høre på navnet, ettersom “kybos” betyr terning. Andre kjennetegn som man ser på mange av bildene innenfor denne perioden er for eksempel kontrastlinjer, altså at linjene er veldig tydelige og man ser hvordan figurene er tegnet opp. Det som legger grunnlaget hvor hvordan kubismen ble grunnlagt, er en minneutstilling som ble holdt for den franske maleren Paul Cézanne. Cézanne var veldig opptatt av geometriske figurer samtidig som han ønsket å skildre naturen i sine bilder. Picasso og Braque ble inspirert av måten Cézanne malte på, og de forsøkte å lage nye bilder ved å ta i bruk samme idéer som han.

Pikene fra Avignon, Pablo Picasso (1907)

“Pikene fra Avignon” av Pablo Picasso regnes som det første kubistiske bildet som er malt, og meningene har vært veldig delte om maleriet. Mange har ment at bildet er forferdelig stygt, mens andre mener at det er interessant og betydelig. Det Picasso ønsket, var at bildet skulle vise virkeligheten gjennom et nytt perspektiv. Bildet har kantete trekk og det er meningen at det skal se ut som kvinnene på maleriet har på seg afrikanske masker. Afrikansk kunst var viktig og har hatt en stor innflytelse på kubismen, og Picasso er ikke den første som har tatt i bruk dette “virkemidlet”.

Her kan du se et eksempel av kollasj-teknikken
som ble brukt i kubismen.

Man deler ofte kubismen inn i tre ”faser”. I begynnelsen av kubismen var mange kunstnere opptatt av å male landskap ved hjelp av de geometriske formene, spesielt sylindere, kuler og kjegler. Likevel skulle bildene være lett gjenkjennelige, og man skulle se hva som var malt. Denne fasen kalles den ”Geometriske kubismen”. Den andre fasen er ”Analytisk kubisme”. Her begynte man for første gang å ta i bruk ”kollasj-teknikk”, hvor man brukte utklipp fra for eksempel avispapir og limte over bildene man malte. Maleriene hadde ikke mye variert farge i seg, de inneholdt for det meste svart, blått og grått. Å representere den naturlige verden ble satt i fokus hos malerne. I slutten av den kubistiske perioden begynte kunstnerne å oppdage nye former for overflater og teksturer som de kunne arbeide med, kalt ”Syntetisk kubisme”. Her ble ”kollasj-teknikken” enda mer tatt i bruk og den ble stadig mer utviklet. I denne fasen begynte mange kunstnere også å naturalisere maleriene sine enda mer, og det var ikke lenger like ”tydelig” hva som ble malt uten å se hele helheten av bildet.

Kubismen ”lever” enda i dag og blir spesielt tatt i bruk i ulike kollasjer, altså et bilde som er satt sammen av mange små utklipp eller materialbiter. Man kan også si at kubismen har hatt en stor innflytelse på dagens arkitektur, hvor hus og bygninger stadig får mer geometriske former.